Forbi forhandlingene i Paris: klimainnsats etter COP21

Blogginnlegg av Ambassadør Sarah Gillett

Forhandlingene i Paris beveger seg framover. Mange land jobber hardt for å få på plass en sterk avtale. Mens forhandlingsledere leter etter en felles plattform de siste dagene av COP21, passer det godt å minne oss selv på at alle har en rolle å spille i å finne de langsiktige løsningene verden trenger. Storbritannia ser fram til å bygge på det utmerkede samarbeidet vi har med Norge og våre partnere i EU slik at vi kan være trygge på at framtidige generasjoner kan takke oss for å ta de riktige valgene.

Storbritannia og Norge er blant de landene som jobber hardt for å løse de utestående uenighetene og finne kompromisser de siste dagene i Paris. Norge har fått en sentral rolle med å fasilitere det viktige arbeidet om å sette et langsiktig mål for reduksjon av verdens utslipp, mens Storbritannia har fått ansvar for å hjelpe land med å øke ambisjonsnivået før 2020.

Vi vil ha en avtale som er sterk både når det kommer til utslippsforpliktelser og innsats for klimatilpasning, og vi er i Paris for å få jobben gjort.

Mye er allerede oppnådd. Er det nok til å begrense global oppvarming til to grader?

Utenfor forhandlingene har regjeringer og private aktører tatt viktige skritt for å redusere utslipp. Karbonprising er et konsept som er i ferd med å etablere seg over hele verden. Teknologi gir nye muligheter for energi og transport. Kommersielle tankesett endres i møte med analyser som viser at økonomisk vekst er kompatibelt med miljømessig fornuftig politikk.

Norge, Storbritannia og EU har vært i forkant av tiltak for alle disse områdene. Vi har særlig jobbet med å utvikle initiativer for karbonprising, handel i miljøvennlig varer, nullutslippsbiler, regnskogsbevaring, forskning og innovasjon.

Høye ambisjoner – også etter Paris

Storbritannia ønsker Norges intensjon om felles gjennomføring av EUs klima- og energiforpliktelser fram mot 2030 velkommen. Dette inkluderer det ambisiøse målet om 40% utslippsreduksjon for 2030.

Både Storbritannia og Norge har allerede iverksatt politikk som leverer resultater. Norge har vært en foregangsnasjon i å legge til rette for elektriske biler, utvikle teknologi for karbonfangst og -lagring, og tenke innovativt om energi. Mellomlandskabler er en spennende måte å forsyne markedet med fornybar energi. Tidligere i år ble det oppnådd enighet om å bygge den første strømforbindelsen mellom Storbritannia og Norge. Norske selskaper er også store investorer i vindparkprosjekter i Storbritannia.

Nå som Storbritannia har tatt avgjørelsen om å avvikle kraftproduksjon basert på kull, forventer vi at norsk gass (med lavere karbonutslipp enn kull) vil spille en viktig rolle i Storbritannias overgang til en lavutslippsøkonomi.

Fordi Norges strømforbruk allerede i stor grad kommer fra fornybar energi, står Norge ovenfor en større utfordring med å finne effektive måter å møte utslippsmålet på 40%. Men jeg har lært at nordmenn elsker å møte utfordringer med friskt mot. Samtidig ser jeg at noen av de valgene som norske borgere gjør allerede viser vei til lavutslippssamfunnet, for eksempel hvordan så mange nordmenn velger utslippsfrie metoder for transport. Jeg har hørt de store norske bedriftene forklare hvordan deres virksomhet vil tjene på å ta i bruk lavutslippsløsninger. Jeg har også hatt gleden av å dele noen britiske erfaringer med den norske regjeringen som Storbritannias klimalov.

Etter Paris

Etter at verdens ledere har forlatt Paris, er da det viktigste arbeidet begynner. Fra de mange samtalene jeg har hatt om klimaendringer i Norge, vet jeg at nordmenn, som briter, ønsker å være maksimalister snarere enn minimalister i sitt bidrag. Det er en av grunnene til at jeg trives så godt med å arbeide her. Jeg ser fram til å fortsette vår felles innsats.